Anders Jahres Hederspris tildeles Alf Cranner

OVERSIKT NESTE →
Anders Jahres Hederspris tildeles Alf Cranner

Anders Jahres Hederspris tildeles Alf Cranner

Styret i Anders Jahres Humanitære Stiftelse har vedtatt å tildele sangpoeten og visesangeren Alf Cranner Stiftelsens spesielle hederspris. Dette motiveres særskilt ved at man med årets kulturpriser for første gang løfter frem sangpoesien og visesangen. I den forbindelse er det naturlig å hedre den kunstner som har spilt en helt avgjørende rolle for den norske visekunsten- og sangpoesiens utvikling og utbredelse i Norge.

Prisen består av et diplom samt 250.000 kroner. Den vil bli overrakt i H.M. Kongens nærvær av prisutvalgets leder Åse Kleveland, ved en seremoni i Universitetets aula torsdag den 6. september. Ved samme anledning vil Anders Jahres kulturpris deles ut til Anne Grete Preus, Kari Bremnes og Ole Paus. 

Hedersprisen

Med hedersprisen til Alf Cranner ønsker Stiftelsen å fremheve den rike, norske tradisjonen av visekunst og sangpoesi som har utviklet seg fra 1960-tallet frem til i dag. Cranner var en nyskapende og raus inspirator av nye retninger i denne bølgen. Det understrekes av de mange originale representantene for norsk visekunst som kom etter ham. I sitt 82. år er han fortsatt i full aktivitet med konserter og kommende plateinnspilling.

Anders Jahres Kulturpris

- Årets prisvinnere er tre fremragende representanter for denne musikalske retningen. Med hvert sitt personlige særpreg har prisvinnerne virket både som skapende og utøvende artister. De er sangere, musikere og historiefortellere som med en sterk formidlingskraft har erobret et stort publikum. Både tekster og tonespråk er høyst originale kunstuttrykk. Gjennom flere tiår har prisvinnerne vært forbilder og inspirasjonskilder for et takknemlig publikum. De er bærere av musikalske og litterære tradisjoner som stadig søker nye veier og uventet samklang. Årets prisvinnere er sangpoeter i ordets egentlige forstand, uttaler prisutvalget, som ledes av Åse Kleveland. Øvrige medlemmer er Bentein Baardson, Svein Olav Hoff og Svein Aaser.

Æresbelønning

Anders Jahres Kulturpris er den største æresbelønning for fremragende kulturell innsats i Norge.Årets tre prisvinnere mottar kr. 500.000 hver. I tillegg mottar hedresprisvinner kr. 250.000. Alle priser deles ut under seremonien.

Om prisvinnerne

Alf Cranner (82) er utdannet billedkunstner ved malerlinjen på Statens Kunst- og Håndverksskole. Fra tidlig i tenårene hadde han lært å spille både gitar og fiolin og vanket i jazzkretser på 1950-tallet. Musikken overtok gradvis som hans hovedinteresse.

Han ble opptatt som et yngre talent i den fornemme kretsen av Visens venner i 1961. Der ble han kjent med forbilder som Jens Gundersen, Erik Bye og ikke minst Alf Prøysen, som ble hans nære venn. Han møtte også den svenske visesangeren Olle Adolphson, som ble spesielt inspirerende. Rolv Wesenlund, som var talentspeider for plateselskapet Philips, hørte den unge sangeren i aksjon og tilbød ham platekontrakt.

Dermed debuterte Cranner i 1963 med LP’en «Fiine Antiquiteter». Alene med gitaren spilte han norske folkeviser i egne arrangementer. Han videreutviklet sin stil på album som «Både le og gråte» (1964), der tekstene er skrevet av Jacob Sande og musikken av Geir Tveitt. Den viktige «Rosemalt sound» (1967) oppsto i samarbeid med musikeren Alfred Janson, en plate som på en nyskapende måte kombinerer visekunst og jazz.

Cranner viste tidlig sitt spesielle talent for å samarbeide med andre kunstnere. Sammen med Alf Prøysen skrev han viktige sanger, blant andre «Den som var en løvetann». I 1970 kom «Almuens opera», der flere av sangene er skrevet av Prøysen. Sterk kjemi oppsto også mellom Cranner og lyrikeren Harald Sverdrup, et samarbeid som kan oppleves i all sin elleville og poetiske humor på live-LP’en «Vers og viiiiiiser» (1966). Han reiste også på turné sammen med Odd Børretzen, innspilt på to live-plater. Sin jazz-interesse dyrket han blant annet sammen med jazzpianisten Egil Kapstad og med jazz/rock-gruppen Lava.

I 2004 utga Cranner albumet «Som en rose», der han synger tekster av den skotske lyrikeren Robert Burns, og i 2006 kom «I går, i dag, i morgen», et tverrsnitt av Cranners mange sider. I løpet av en karriere som aldri har stått stille, har Alf Cranner fått to Spellemannspriser, stipend fra Evert Taubes minnefond, Alf Prøysen-prisen, kulturpris både fra Telemark og Kragerø, dessuten Kongens fortjenestemedalje i gull.

Cranner har vært bosatt i Kragerø siden -60-tallet der han har vært tilknyttet den videregående skole som timelærer i musikk og tegning.

Cranner har skrevet flere bøker, seinest den kritikerroste «Fra Alf til Alf» (2016), som særlig handler om forholdet til Alf Prøysen, men som også står fram som et viktig kapittel av norsk musikkhistorie.

Anne Grete Preus (61) sto på slutten av 1970-tallet fram som en av de første, markante kvinnene på den norske rock-scenen. Fra 1978 til 1981 ledet hun den Oslo-baserte rock-gruppa Veslefrikk. Med sin dynamiske, dype stemme og sin karismatiske fremtreden ble hun snart kjent for et stort publikum. Fra 1984 til 1987 videreførte hun det energiske rock-uttrykket i gruppa Can Can. Fra 1988 har Preus vært soloartist. Gjennom tolv album og et omfattende turneliv er hun blitt en av Norges kjæreste artister. Hun tonesatte Jens Bjørneboes stykke “Til lykke med dagen” og brukte hans lyrikk på gjennombruddsalbumet “Fullmåne” (1978). I 1994 fikk hun tre Spellemannspriser for albumet “Millimeter”, og i 2013 fikk hun æresprisen. Våren 2017 ble Preus utnevnt til professor II ved Institutt for rytmisk musikk ved Universitetet i Agder. Tekstene hennes veksler mellom det kritiske og det poetisk/filosofiske, formidlet i melodier fylt av rik tyngde og kraftfull intensitet.

 

Kari Bremnes (61) fra Svolvær i Lofoten startet sin karriere som kulturjournalist. Men musikken hadde vært en del av hennes omgivelser hele livet. Både storebroren Ola og lillebroren Lars er dyktige formidlere av en nordnorsk visetradisjon. Kari Bremnes debuterte på plate sammen med Ola i 1980. I tiåret som fulgte, fikk musikken stadig større plass i livet hennes. I 1987 slo hun igjennom med albumet “Mitt ville hjerte”, der hun synger tekster av den sterke og sårbare danske dikteren Tove Ditlevsen. Bremnes viser til fulle den dype og suggererende stemmen som er hennes varemerke. “Blå krukke” (1989) stadfestet inntrykket av en røst med sterk intensitet, både i tolkning av egne sanger og låter skrevet av andre, fra Leonard Cohen til den svenske artisten Timbuktu. Hun har utgitt 15 soloalbum og deltatt på en rekke plater sammen med andre. Hun har ustoppelig reist Norge rundt på turné. Gang på gang har Bremnes vært nominert til Spellemannsprisen. Tre ganger har hun nådd til topps.

 

Ole Paus (71) er en av de mest gjenkjennelige stemmene innen norsk visekunst og populærmusikk. Han er en virtuos gitarist, en lyrisk tekstforfatter og en oppfinnsom komponist. Hans debutplate “Der ute, der inne” fra 1970 er en klassiker i norsk visekunst, en samling sanger som gir uttrykk for en ung, melankolsk livsfølelse. Sangerens undring over tilværelsen stiger fra storbyens nattlige drømmelys. Med “Garman” (1972) inkluderte Paus et råere rock-uttrykk i sitt musikalske univers. Han har dyrket både det inderlige og det satiriske side om side, ofte med krass og treffende humor. Han har drevet plateselskap, og med stor suksess har han samarbeidet med kunstnere som Ketil Bjørnstad og Jonas Fjeld. Noen av hans sanger er blitt nasjonale ikoner. Tre ganger har han fått Spellemannsprisen. Ole Paus utøver sin kunst gjennom et halsbrekkende antall konserter hvert år, til glede for folk landet rundt.

Hjertelig velkommen til prisutdelingen!

Sted: Universitetets Aula i Oslo

Tid: Torsdag 6. september kl. 18.00-19.15

For påmelding, informasjon eller intervjuforespørsler: Hilde Crone Leinebø, tlf. 926 90 046; epost:hilde.leinebo@kulturmeglerne.no

 

For mer informasjon om prisen og stiftelsen:

Anders Jahres Humanitære Stiftelse 33 46 02 90 - 91 36 02 92 - post@ajhs.no www.ajhs.no

Foto: Hilde Crone Leinebø v/Kulturmeglerne