Anders Jahres Kulturpris til Nils Gaup, Margreth Olin, Joachim Trier og Deeyah Khan

OVERSIKT NESTE →
Anders Jahres Kulturpris til Nils Gaup,  Margreth Olin, Joachim Trier og Deeyah Khan

Anders Jahres Kulturpris til Nils Gaup, Margreth Olin, Joachim Trier og Deeyah Khan

Anders Jahres Kulturpris er Norges største æresbelønning for fremragende kulturell innsats. I år er det fire prisvinnere fra filmens verden som tildeles totalt to millioner kroner. Prisutvalgets leder Åse Kleveland uttaler at Nils Gaup, Margreth Olin, Joachim Trier og Deeyah Khan har vært sentrale for posisjonen norsk film har både nasjonalt og internasjonalt.

Det er fremragende filmkunstnere som står i sentrum når Anders Jahres Kulturpris skal deles ut 8. september 2022. 

– Norsk film er inne i en storhetsperiode. Hver for seg representerer årets prisvinnere ulike områder innen filmkunsten, og gir derfor et samlet bilde av denne storhetsperioden. Norske filmer har fått en sterk posisjon både internasjonalt og her hjemme hos det norske kinopublikummet, sier prisutvalgets leder Åse Kleveland.

Det er første gang Anders Jahres Kulturpris i sin helhet tildeles filmskapere, og i den anledning har prisutvalget funnet det naturlig å hedre to filmskapere i Gaup og Trier, samt to dokumentarfilmskapere i Olin og Khan.

Håper prisen motiverer

Det samlede prisbeløpet er på to millioner kroner. Det vil bli fordelt likt på de fire vinnerne, med en halv million kroner til hver.

– Vårt ønske er at Anders Jahres kulturpris på den ene siden skal gi en anerkjennelse av de imponerende bidragene Nils Gaup, Margreth Olin, Joachim Trier og Deeyah Khan har lagt ned for filmkunsten gjennom sine karrierer. På den andre siden håper vi at det er en pris som motiverer, og at midlene som følger med prisen kan bidra til at disse visjonære regissørene får rom og anledning til å gi oss flere bevegende filmopplevelser, sier Kleveland.Prisutvalgets leder Åse Kleveland med tre av prisvinnerne. (Foto: Helge Brekke)

Prisutvalgets leder Åse Kleveland med tre av prisvinnerne. (Foto: Helge Brekke)

OM PRISVINNERNE 

NILS GAUP (f. 1955)

Gaup er en norsk-samisk filmregissør, skuespiller og dramatiker, utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Hans regidebut Ofelaš (Veiviseren, 1987) ble en massiv kinosuksess, og vant Amanda-prisen for beste norske spillefilm i 1988. Den ble også nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film, som første norske film siden Arne Skouens Ni liv fra 1957. Ofelaš fikk også bred USA-distribusjon. Filmen var en svært visuelt anlagt dramatisk fortelling fra Nordkalotten, basert på samiske sagn. Etter Ofelaš ble også ungdomsfilmen Håkon Håkonsen (1990) en internasjonal kinosuksess. Gaup regisserte deretter komedien Hodet over vannet (1993), som fikk Amanda-pris for Årets kinofilm. Den ble fulgt av Misery Harbour, basert på Aksel Sandemoses En sjømann går i land (1999).

Etter en periode med arbeid for TV, der han blant annet skapte serien Nini (1998) og filmen Deadline Torp (2005), kom Gaups lenge planlagte film Kautokeino-opprøret ut i 2008, som fikk betydelig oppmerksomhet under Cannes-festivalen i 2008. Familiefilmen Reisen til julestjernen ble lansert i 2012, TV-serien Hjerterått i 2013 og thrilleren Glassdukkene i 2014. Den historiske filmen Birkebeinerne hadde premiere i 2016. Gaup har også laget dokumentarfilmen Bilder fra et nordisk drama (2021), om den mindre anerkjente billed-kunstneren Aksel Waldemar Johannessen, samt Haakon Mehrens arbeid for hans kunst.

Nils Gaup var med på å grunnlegge teateret som i dag er kjent som Beaivváš Sámi Našunálateáhter i 1981. Han satte opp Soga boalga for Beaivváš i 1987 og sitt eget skuespill Déjà-vu på Hålogaland Teater i 1991.

MARGRETH OLIN (f. 1970)

Olin er kjent for sine nære portretter av enkeltmennesker og for filmer som provoserer og inviterer til samfunnsdebatt. Eksamensfilmen fra Høgskolen i Volda, I kjærleikens hus, ble debuten i 1994. To år senere kom kortdokumentaren Onkel Reidar (1997), og den første langfilmen var Dei mjuke hendene (1998). Olin slo for alvor igjennom med den svært kritikerroste selvbiografiske kortdokumentaren Kroppen min i 2002. 

Senere har Olin laget en rekke filmer som kommenterer den norske samtiden, med temaer som grådighet, skolevesen, rusomsorg og asylpolitikk. Hun står i en filmskapertradisjon som avkler overgrep og systemsvikt i samfunnet. Grupper som sjelden høres i det offentlige ordskiftet gis en stemme av Margreth Olin i filmer som Engelen (2009) og De andre (2012). Engelen er basert på livet til en venninne av Olin. Filmen, som er hennes første spillefilm, handler om rusavhengighet og omsorgssvikt under oppveksten. De andre tar for seg konsekvensene av midlertidig opphold for barn, som Norge innførte i 2009. Dokumentaren går tett på livet på asylmottak mens ungdommene teller ned til attenårsdagen sin, den dagen de kan bli sendt ut av landet.  

I 2014 kom den Wim Wenders-produserte 3D-dokumentaren Cathedrals of Culture, hvor Olin med sitt portrett av Den norske operaen i Bjørvika var blant seks utvalgte filmskaperne som lot ikoniske bygninger fortelle sine egne historier. I 2016 skapte Olin igjen debatt med Mannen fra Snåsa, en dokumentar om den såkalte «Snåsa-mannen» Joralf Gjerstad. Barndom fra 2017 fulgte seksåringer gjennom et år i en Steiner-barnehage og inviterte til debatt om den såkalte seksårsreformen ved å løfte frem leken som barnets arbeid. Selvportrett (2020) handlet om den begavede kunstfotografen Lene Marie Fossen, som døde av anoreksi i 2019. For denne vant hun Amanda-prisen, som hun delte med Espen Wallin og Katja Høgset.

JOACHIM TRIER (f. 1974)

I 2015 ble Joachim Trier med Louder Than Bombs den første norske filmskaperen til å delta i hovedkonkurransen i Cannes siden Anja Breien i 1979. For denne filmen ble Trier også den første norske mottakeren av Nordisk råds filmpris. Med hans siste film Verdens verste menneske ble han igjen nominert til Gullpalmen i Cannes, og filmens hovedrolleinnehaver Renate Reinsve vant prisen for Beste skuespillerinne. Verdens verste menneske ble også nominert til Oscar som beste internasjonale film, og filmen er sett av over en million mennesker internasjonalt.

Trier er utdannet ved Den Europæiske Filmhøjskole i Ebeltoft og ved National Film and Television School i London. Han har så langt regissert fem spillefilmer: Reprise (2006), Oslo, 31. august (2011), Louder Than Bombs (2015), Thelma (2017) og Verdens verste menneske (2021). Han har skrevet manus til samtlige i samarbeid med Eskil Vogt, og filmene har vunnet priser ved en lang rekke internasjonale festivaler. Her hjemme er han så langt tildelt tre Amanda-priser for Beste regi og to for Beste manus.

Trier har også skapt flere kortfilmer, blant dem Pietá (1999), Still (2001) og Procter (2002). Han var dessuten med-regissør på broren Emil Triers dokumentarfilm Den andre Munch (2018), som fulgte Karl Ove Knausgård gjennom arbeidet med å kuratere en utstilling for Munch-museeet. 

DEEYAH KHAN (f. 1977)

Khan er en norsk-pakistansk sanger, musikk- og filmprodusent, filmregissør og menneskerettighetsaktivist. To ganger har hun fått tildelt Emmy-prisen for beste dokumentar: Banaz – A Love Story i 2013 og White Right: Meeting the Enemy (norsk tittel: I møte med fienden) i 2018. Banaz – A Love Story handler om æresdrap i innvandrermiljøer i Europa. Filmen tar utgangspunkt i historien til britisk-kurdiske Banaz, som ble drept av sin familie i London i 2006. I møte med fienden viser Khan i personlige møter med amerikanske høyreekstremister. Disse filmene tilhører en trilogi kalt Exposure. Også Islam's Non-Believers (2016) hører til denne serien. Khan har dessuten skapt dokumentarene Jihad: A Story of the Others (2015) og America's War on Abortion (2020). Kvinners frigjøring og frihet har vært og er sentrale temaer i hennes kunst.

Deeyah Khan het opprinnelig Deepika Thathaal, men har fra 2002 vært kjent som Deeyah Khan eller bare Deeyah. Hun er født og oppvokst i Oslo, begynte å studere indisk og iransk klassisk musikk i en alder av sju år, med undervisning fra sin far. Hun gikk siden i lære hos Khayal-sangmestre i Punjab-provinsen i Pakistan. I 1995 flyttet Deeyah Khan til London og deretter videre til USA, hvor hun fortsatt er basert i dag.  

Hun har hatt en rekke samarbeidsprosjekter med framtredende musikere i Norge og internasjonalt, blant andre Jan Garbarek, Nils Petter Molvær, Knut Reiersrud, Bob James, Andy Summers fra The Police og tabla-utøveren Ustad Shaukat Hussain Khan. 

(Foto: Helge Brekke/privat)

Om Anders Jahres Kulturpris

Anders Jahres Kulturpris er en æresbelønning for fremragende innsats, fortrinnsvis for norsk kulturliv. Prisen ble delt ut for første gang i 1990, og årets årgang er dermed den 33. i rekken. 

Prisvinnerne blir hyllet med en utdelingsseremoni som vanligvis finner sted i Universitetets Aula i Oslo, med en påfølgende festmiddag på Hotel Continental. Prisen består av en betydelig pengesum, en statuett av billedhugger og tidligere prisvinner Nils Aas, samt et håndkalligrafert diplom. Prisen er den største i norsk kulturliv.

I prisutvalget sitter Åse Kleveland (leder), Bentein Baardson, Svein Olav Hoff, Helene Uri og Jon Gunnar Pedersen.

Tidligere tildelinger

1990      Asbjørn Aarnes og Nils Aas

1991      Mariss Jansons 

1992      Benny Motzfeldt og Halldis Moren Vesaas

1993      Robert Levin og Stein Mehren

1994      Jakob Weidemann 

1995      Ingrid Bjoner og Jan Garbarek

1996      Liv Ullmann 

               Juniorpris til Gjertrud Jynge

1997      Arne Nordheim og Gordon Hølmebakk

               Juniorpris til Gisle Kverndokk og Cathrine Grøndahl

1998      Bergliot Hobæk Haff og Bentein Baardson

               Juniorpris til Nikolaj Frobenius og Herborg Kråkevik

1999      Leif Ove Andsnes, Solveig Kringlebotn og Truls Mørk

2000      Liv Dommersnes og Frans Widerberg

               Juniorpris til Andrea Bræin Hovig og Per Enoksson

2001      Knut Skram og Knut Ødegaard

               Juniorpris til Kari Postma Sundan og Steinar Opstad

2002      Tone Vigeland og Jan Groth

               Juniorpris til Synnøve Øyen og Tomas Ramberg

2003      Sverre Fehn og Kjetil Trædal Thorsen

2004      Ingvar Ambjørnsen og Geir Kjetsaa

               Juniorpris til Bjarte Breiteig og Alexander Rybak

2005      Håkon Bleken og Jens Johannessen

               Juniorpris til Sverre Koren Bjertnæs og Christoffer Fjeldstad

2006      Jon Fosse, Svein Sturla Hungnes og Toralv Maurstad

2007      Karin Krog og Arve Tellefsen

               Juniorpris til Trondheimsolistene

2008      Ulla-Mari Brantenberg og Peter Opsvik

               Juniorpris til Tuva Gonsholt og Daniel Rybakken

2009      Mari Boine og Espen Giljane

2010      Soon-Mi Chung og Stephan Barratt-Due og Tom Sandberg

               Juniorpris til Barratt Dues juniororkester og Unn Fahlstrøm

2011      Kristian Blystad og Bård Breivik

               Juniorpris til Kristine Roald Sandøy og Signe Løvland Solberg

2012      Jan Erik Vold og Kari og Kjell Risvik

               Juniorpris til Kaja Schjerven og Christina Gómez Baggethun

2013      Lise Fjeldstad og Stefan Herheim

               Juniorpris til Birgitte Larsen og Sigrid Strøm Reibo

2014      Kari Nissen Brodtkorb og Kristin Jarmund

               Juniorpris til Grete Sofie Borud Nybakken og Johanne Borthne/Vilhelm Christensen

2015      Torill Kove og Leonard Rickhard

               Juniorpris til Izer Aliu og Johanne Hestvold

2016      Guri Hjeltnes, Jon Michelet, Helge Jordal og Museumsskipet Stiftelsen Hestmanden

2017      Knut Buen, Kirsten Bråten Berg, Hallvard T. Bjørgum, Annbjørg Lien og Hallgrim Hansegård

2018      Ole Paus, Anne Grete Preus og Kari Bremnes

2019     Tor Åge Bringsværd, Herbjørg Wassmo og Lars Saabye Christensen

2020     Lise Davidsen, Grete Pedersen og Det Norske Solistkor

2021     Elena Engelsen og Håkon Gullvåg