Billedhugger Nina Sundbye får Anders Jahres hederspris

Billedhugger Nina Sundbye (78) tildeles Anders Jahres hederspris for sitt fremragende bidrag til skulpturkunsten. Hun mottar prisen på 250 000 kroner under prisutdelingen av Anders Jahres Kulturpris i Universitetets aula torsdag 8.september.

Prisutvalget består av Bentein Baardson, Svein Olav Hoff, Helene Uri, Jon Gunnar Pedersen og utvalgsleder Åse Kleveland, som har dette å si om begrunnelsen for å dele ut den sjeldne hedersprisen:

– Over seks tiår har Nina Sundbye begeistret et stort publikum med bevegende skulpturkunst. Hun har en særegen og gjenkjennelig signatur, og samtidig er det en imponerende bredde i arbeidene hennes. Det ligger også en genuin kjærlighet og varme i skulpturene hennes. Det tror jeg alle som har sett Leif Juster utenfor Chat Noir eller Per Aabel utenfor Nationaltheatret vil skrive under på. 

– Trenger brobyggere som henne

Kleveland trekker frem Nina Sundbyes engasjement for andre kunstformer:

– Vi trenger brobyggere som henne i kunsten. Atelieret til Nina har gitt liv til karakteristiske skulpturer av såvel forfattere og tegnere som skuespillere, dansere og kunstmalere. Hun har også sørget for at norgeshistoriens viktigste fiksjonsfigurer trer inn i hverdagen vår. Det er fantastisk at vi kan møte Peer Gynt på Vinstra, Nora i Moss og Terje Vigen og Knut Hamsuns Victoria i Grimstad, og at vi i hovedstaden kan møte Hønse-Lovisa på Sagene, Tyri-Hans på Torshov og Hedda Gabler inne i tinghuset. 

Før sommeren ble det klart at årets vinnere av Anders Jahres Kulturpris er filmskaperne Nils Gaup, Margreth Olin, Joachim Trier og Deeyah Khan. Kulturprisen deles ut hvert år, men det tilhører sjeldenhetene at den høythengende hedersprisen deles ut. Siden 1990 er hedersprisen kun delt ut to ganger, til forfatter og kulturpolitiker Lars Roar Langslet i 2011 og til sangpoeten Alf Cranner i 2018. Nina Sundbye blir den første kvinnen som mottar hedersprisen.

Ble overrasket

Hedersprismottakeren, som selv satt i Anders Jahre-prisutvalget og bidro til å hedre andre kunstnere i perioden 1995 til 2009, forteller at hederen kom som en stor overraskelse på henne: 

– Da Åse ringte, antok jeg at det dreide seg om et skriveoppdrag eller noe slikt. Så ble jeg jo overrasket da hun fortalte at jeg skulle motta denne prisen. Det er selvfølgelig en stor ære, og jeg er dypt takknemlig for denne anerkjennelsen av arbeidene mine.

Sundbye forteller at hun nær sagt som vanlig står på hver dag for å skape nye skulpturer i sitt atelier på Blindern:

–Nå ville jeg gjerne ha roen til å gjøre det som jeg kunne tenke meg å gjøre uten en deadline det haster inn mot, så for tiden har jeg det godt med å jobbe på oppdrag for meg selv, så får vi se om det blir en utstilling av det etter hvert.

Nina Sundbye i sitt atelier på Blindern. Foto: Helge Brekke.

OM NINA SUNDBYE

Nina Sundbye vokste opp på Ulvøya i Oslo. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Statens kunstakademi og Kunstakademiet i Stockholm. Siden hun debuterte med en byste av tegneren Finn Graff i 1967, har Sundbye laget en rekke skulpturer av kunstnere, som for eksempel Henrik Ibsen, Indra Lorentzen, Mariss Jansons og Per Aabel. Med en sterk tilknytning til scenekunsten har hun utformet statuetter som ærespriser for norsk dramatikk, teater og opera, deriblant Heddaprisen. Sundbye er kjent for å hente motiver fra fiksjonens verden, det være seg teater, myter og eventyr, fra norske figurer som Peer Gynt og Hedda Gabler til internasjonale figurer hentet fra Shakespeares verker eller gresk mytologi: I Sandefjord er sjøguden Poseidon fremstilt stormende frem med slumrende nymfer som han vekker på sin ferd.

Nina Sundbye ble tidlig verdsatt som kunstner og innkjøpt av offentlige og private institusjoner. Hun har utført tallerike oppdrag, både monumenter og utsmykninger. Blant de største er Kristi Himmelfart, et fem meter høyt bronserelieff belagt med gullblad, som smykker Stovner kirke.

Ibsen-året 2006 er et sentralt år i Sundbyes karriere, både nasjonalt og internasjonalt. Skulpturen hennes av Henrik Ibsen ble reist foran Ibsen-museet i Oslo, og i Roma ble et av utkastene til den samme skulpturen avduket i Teatro Argentino. I Grimstad ble en Terje Vigen-statue realisert, en byste av Ibsen ble utført på oppdrag for biblioteket i Alexandria og for Norges Bank utformet hun reversen på en sirkulasjonsmynt som markerte Ibsen-jubileet. Vinteren 2006 viste Nasjonalbiblioteket en utstilling med 14 skulpturer av Sundbye, alle med motiv hentet fra Ibsens litterære kvinnefigurer.

Nasjonalmuseet har kjøpt inn Sundbye-verkene Operapar (1971), Inger Johanne Gravid (1976) og Klovn (1978). I 1999 mottok hun Oslo bys kulturpris, og i 2007 ble hun utnevnt til ridder av St.Olavs Orden for sin kunstneriske innsats. 

OM ANDERS JAHRES KULTURPRIS

Anders Jahres Kulturpris er Norges største æresbelønning for fremragende kulturell innsats. Prisen ble delt ut for første gang i 1990, og årets årgang er den 33. i rekken. Blant de som er tildelt prisen gjennom årene er navn som Jan Garbarek, Liv Ullmann, Bentein Baardson, Håkon Bleken, Mari Boine, Torill Kove, Helge Jordal og Lise Davidsen.

To ganger tidligere er det delt ut hederspris. Lars Roar Langslet ble tildelt hederspris i 2011, og Alf Cranner i 2018.

Prisvinnerne blir hyllet med en utdelingsseremoni som vanligvis finner sted i Universitetets Aula i Oslo, med en påfølgende festmiddag på Hotel Continental. Prisen består av en betydelig pengesum, en statuett av billedhugger og tidligere prisvinner Nils Aas, samt et håndkalligrafert diplom. Prisen er den største i norsk kulturliv.

(Foto: Helge Brekke)