Anders Jahres Kulturpris til scenekunstnerne Indra Lorentzen, Sverre Anker Ousdal og Jo Strømgren

← FORRIGE OVERSIKT NESTE →
Anders Jahres Kulturpris til scenekunstnerne Indra Lorentzen, Sverre Anker Ousdal og Jo Strømgren

Anders Jahres Kulturpris til scenekunstnerne Indra Lorentzen, Sverre Anker Ousdal og Jo Strømgren

Anders Jahres Kulturpris tildeles i år tre fremragende scenekunstnere som mottar 500.000 kroner hver. Prisutdelingen finner sted i Universitetets Aula 7. september 2023.
Mottakerne av Anders Jahres Kulturpris 2023 er skuespiller Sverre Anker Ousdal, danser, koreograf og regissør Indra Lorentzen, og danser, koreograf og regissør Jo Strømgren.
Anders Jahres Kulturpris er Norges største æresbelønning for fremragende kulturell innsats. Det samlede prisbeløpet, kr 1.500.000, deles ut under en seremoni i Universitetets aula i Oslo
7. september 2023.
– De tre prisvinnernes kunstnerskap er svært forskjellige, men på hver sin måte har de vært sentrale for den norske og internasjonale scenekunsten og dens utvikling, sier prisutvalgets leder Åse Kleveland.
– Sverre Anker Ousdal er en bauta i norsk skuespillerkunst, både innen teater og film. Han er kjent for sin sterke innlevelse og har format til å bære de største roller. Indra Lorentzen er en av Norges største dansere og står bak et fenomenalt kunstnerskap. Hun har alltid blitt beundret for sin tekniske virtuositet, forenet med en usedvanlig evne til å formidle menneskets innerste og inderligste følelser. Jo Strømgren blir regnet som en av Norges viktigste scenekunstnere, kjent for sin nyskapende scenekunst, utrettelige arbeid, kunstneriske mot og rikholdige artisteri, oppsummerer prisutvalget.
FOTO: Årets prisvinnere (f.v.): Indra Lorentzen, Jo Strømgren og Sverre Anker Ousdal, til høyre Prisutvalgets leder Åse Kleveland. (Foto: Helge Brekke)
OM PRISVINNERNE
SVERRE ANKER OUSDAL (f. 1944)
Sverre Anker Ousdal er sterkt anerkjent av fagfolk og elsket av det brede publikum som en modig, dristig og helstøpt skuespiller. Ousdal er utdannet ved Statens Teaterhøgskole, og ble ansatt ved Oslo Nye Teater i 1967. Han var så fast ansatt ved Nationaltheatret fra 1970 frem til han gikk av med pensjon i 2014. I løpet av sin tid på Nationaltheatret tolket han over 70 roller, mange av disse i stykker av Ibsen og Shakespeare. Ousdal har blant annet spilt Gregers Werle i Vildanden og Pastor Manders i Gjengangere, i tillegg til tittelrollene i Macbeth og Richard III. Han returnerte til Nationaltheatret i 2023 og leverte en skjellsettende forestilling i hovedrollen i Ingmar Bergmans Jordbærstedet på Nationaltheatret, til tross for at han da var funksjonelt blind.
Hans filmdebut var i 1967, i krigsfilmen Det største spillet, og han har siden spilt i en rekke norske klassikere, blant andre Orions belte (1985), Etter Rubicon (1987), Kristin Lavransdatter (1995) og Insomnia (1997). Han har også hatt viktige roller i flere utenlandske filmer. Mest kjent er kanskje hans samspill med Max von Sydow i Jan Troells Ingeniør Andrées luftferd, som ble Oscar-nominert som beste utenlandske film i 1982.
Ousdal har mottatt en lang rekke utmerkelser for sitt arbeid, deriblant Hafslund Nycomeds skuespillerpris, Teaterkritikerprisen, Per Aabels ærespris og Gullruten. Han vant dessuten Amanda i 1990 og 1998, og fikk Amandakomitéens ærespris i 2009. Ousdal ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1997.
INDRA LORENTZEN (f. 1956)

Indra Lorentzen er en av Norges største dansere og står bak et fenomenalt kunstnerskap. Mange vil for alltid huske hennes tid som solist i Nasjonalballetten. Hun ble beundret for sin tekniske virtuositet forenet med en usedvanlig evne til å formidle menneskets innerste og inderligste følelser. Listen over Indras største roller er lang. Alle hennes karakterer er intenst portrettert – så sterkt at mange mener at Lorentzen har gitt balletten en ny fortolkning av kunstformen.

Som barn fikk hun plass ved Rita Toris anerkjente ballettskole, og studerte så ved Den Norske Operas Ballettskole. I 1973 ble hun ansatt i Nasjonalballetten, og avanserte fire år senere til solist. Her tolket hun en rekke hovedroller i sentrale forestillinger som Ulf Gadds Tango Buenos Aires 1907 (som også var hennes avskjedsforestilling i 1998). Hun hadde en ledende rolle i August Bournonvilles Sylfiden og hovedrollen i Kjersti Alvebergs Volven. For rollen i Birgit Cullbergs Månerenen mottok hun Ballettkritikerprisen i 1981. I 1982-1983 var hun ansatt ved Cullbergballetten. Andre betydelige roller inkluderer Miranda i Glen Tetleys Stormen

Lorentzen er en kunstner som alltid er i prosess, og hun har aldri sluttet å kontinuerlig søke ny forståelse og erkjennelse. Etter tiden ved Nasjonalballetten ble hun koreograf, regissør og manusforfatter. Lorentzen har aner fra Indonesia, hvor hun en periode studerte klassisk dans, og mye av hennes virke har dreid seg rundt kryssende kulturer. Med utgangspunkt i sin fascinasjon for folkekunstens magi og rituelle kraft har hun dessuten skapt en rekke forestillinger basert på inuittisk og samisk mytologi og historie. Hun har også hatt koreografi/regi/manus på en rekke produksjoner hos Västanå Teater, den grønlandske teatertruppen Silamiut, Beaivváš Sámi Teáhter og ved Riksscenen i Oslo. Lorentzen var også initiativtaker til stiftelsen Kultur mot rasisme i 1989.

JO STRØMGREN (f. 1970)
Strømgrens mangfoldige kunstneriske virke har resultert i over 100 produksjoner, og han er kjent og berømmet for sine overraskende og originale kunstneriske grep. Gjennom flere år har Strømgren dessuten hatt et sterkt engasjement for å bringe nye publikumsgrupper inn i teateret, og dans ut til ungdom.
Strømgren studerte dans og koreografi ved Statens Balletthøgskole, og debuterte som koreograf i 1994 med oppsetningen Rechts-Links. Han tilbrakte tre år i kompaniet Carte Blanche i Bergen, før han startet sitt eget dansekompani, Jo Strømgren Kompani, i 1998. Kompaniet har turnert i over 60 land, og bemerket seg med forestillinger som blander dans og teater – og noen ganger film og dukketeater – med humor og politiske undertoner. A Dance Tribute to the Art of Football, Selskapet og Corona Sessions er blant kompaniets mange kritikerroste forestillinger.
Strømgren har også virket som frilans koreograf for andre kompanier, deriblant Den Norske Nasjonalballett, Ballet de l’Opera National du Rhin, Wiener Statsopernballett og Conservatoire National Superieur de Paris og Repertory Dance Theatre Utah. I tillegg har han hatt engasjement som teaterregissør, blant annet ved Den Nationale Scene, Nationaltheatret, Statens teaterhøgskole og Teaterhögskolan i Stockholm, og i 2013 ble han huskoreograf for Nasjonalballetten.
OM ANDERS JAHRES KULTURPRIS
Anders Jahres Kulturpris er en æresbelønning for fremragende innsats, fortrinnsvis for norsk kulturliv. Prisen ble delt ut for første gang i 1990, og årets årgang er dermed den 34. i rekken.
Prisvinnerne blir hyllet med en utdelingsseremoni som finner sted i Universitetets Aula i Oslo, med påfølgende festmiddag på Hotel Continental. Prisen består av en betydelig pengesum, en statuett av billedhugger og tidligere prisvinner Nils Aas, samt et håndkalligrafert diplom. Prisen er den største i norsk kulturliv.
I prisutvalget sitter Åse Kleveland (leder), Bentein Baardson, Svein Olav Hoff, Helene Uri og Jon Gunnar Pedersen.
TIDLIGERE TILDELINGER
2022 Nils Gaup, Joachim Trier, Margreth Olin og Deeyah Khan
Hederspris Nina Sundbye
2021 Elena Engelsen og Håkon Gullvåg
2020 Lise Davidsen, Grete Pedersen og Det Norske Solistkor
2019 Tor Åge Bringsværd, Herbjørg Wassmo og Lars Saabye Christensen
2018 Ole Paus, Anne Grete Preus og Kari Bremnes
Hederspris Alf Cranner
2017 Knut Buen, Kirsten Bråten Berg, Hallvard T. Bjørgum, Annbjørg Lien og Hallgrim Hansegård
2016 Guri Hjeltnes, Jon Michelet, Helge Jordal og Museumsskipet Stiftelsen Hestmanden
2015 Torill Kove og Leonard Rickhard
Juniorpris til Izer Aliu og Johanne Hestvold
2014 Kari Nissen Brodtkorb og Kristin Jarmund
Juniorpris til Grete Sofie Borud Nybakken og Johanne Borthne/Vilhelm Christensen
2013 Lise Fjeldstad og Stefan Herheim
Juniorpris til Birgitte Larsen og Sigrid Strøm Reibo
2012 Jan Erik Vold og Kari og Kjell Risvik
Juniorpris til Kaja Schjerven og Christina Gómez Baggethun
Hederspris Lars Roar Langslet
2011 Kristian Blystad og Bård Breivik
Juniorpris til Kristine Roald Sandøy og Signe Løvland Solberg
2010 Soon-Mi Chung og Stephan Barratt-Due og Tom Sandberg
Juniorpris til Barratt Dues juniororkester og Unn Fahlstrøm
2009 Mari Boine og Espen Giljane
2008 Ulla-Mari Brantenberg og Peter Opsvik
Juniorpris til Tuva Gonsholt og Daniel Rybakken
2007 Karin Krog og Arve Tellefsen
Juniorpris til Trondheimsolistene
2006 Jon Fosse, Svein Sturla Hungnes og Toralv Maurstad
2005 Håkon Bleken og Jens Johannessen
Juniorpris til Sverre Koren Bjertnæs og Christoffer Fjeldstad
2004 Ingvar Ambjørnsen og Geir Kjetsaa
Juniorpris til Bjarte Breiteig og Alexander Rybak
2003 Sverre Fehn og Kjetil Trædal Thorsen
2002 Tone Vigeland og Jan Groth
Juniorpris til Synnøve Øyen og Tomas Ramberg
2001 Knut Skram og Knut Ødegaard
Juniorpris til Kari Postma Sundan og Steinar Opstad
2000 Liv Dommersnes og Frans Widerberg
Juniorpris til Andrea Bræin Hovig og Per Enoksson
1999 Leif Ove Andsnes, Solveig Kringlebotn og Truls Mørk
1998 Bergliot Hobæk Haff og Bentein Baardson
Juniorpris til Nikolaj Frobenius og Herborg Kråkevik
1997 Arne Nordheim og Gordon Hølmebakk
Juniorpris til Gisle Kverndokk og Cathrine Grøndahl
1996 Liv Ullmann
Juniorpris til Gjertrud Jynge
1995 Ingrid Bjoner og Jan Garbarek
1994 Jakob Weidemann
1993 Robert Levin og Stein Mehren
1992 Benny Motzfeldt og Halldis Moren Vesaas
1991 Mariss Jansons
1990 Asbjørn Aarnes og Nils Aas